Hvor går grensen mellom sponsing og smøring? og hva med omdømme?

Fædrelandsvennen hadde for en drøy uke siden en sak som avslørte at Kristiansand kommune hadde skusslet bort muligheten til 10 mill kroner i støtte til curlinghall på Grim, fordi kommunen hadde valgt Nordea som bankforbindelse i stedet for Sparebanken Pluss.  Banksjefen gikk ut å fortalte at selvsagt var det kommersielle interesser i å dele ut milde gaver, og at det derfor var naturlig at banken hadde trukket tilbake tilbudet når kommunen valgte en annen leverandør.
Når jeg leste dette ble jeg mildest talt sjokkert.  Fordi avisen med dette mer framstilte saken som om det var mistenkelig at Nordea fikk avtalen, fordi ordføreren er permittert fra en stilling i akkurat Nordea. 
Jeg tenkte - kjære noen - er det ingen som fatter hva dette er for noe?  Banksjefens rolle som øverste leder for Sparebanken, han er Sparebankforeningens leder og han er styreleder for Kilden - det han faktisk står og forsvarer er bankens rett til å kreve motytelser av milde gaver?.  Først er han øverste leder for en sparebank hvis oppgave er å forvalte sine innskyteres kapital.  Deretter har han tillitsverv som skulle tilsi større forståelse for corporate governance.  Jeg ble skikkelig overrasket.
Noen dager etterpå konfronteres banksjefen med saken igjen, denne gangen med en noe annen vinkling: Hva er det du egentlig mener?  Mener du at det er helt ok å legge inn løfter om gaver til kommunen med forutsetning av at man skal ha forretningen med kommunen selv om tilbudet ikke er konkurransedyktig?
Og banksjefen bekrefter dette igjen.   Problemet er jo blitt at han ikke forstår at det han sier og faktisk har gjort, er alvorlig og antagelig straffbart?  Dette er å akseptere korrupsjon.  Og han forstår det ikke !!  Det er alvorlig.


For sparebankene i Norge må det være en kjempeutfordring i  forholde seg til denne saken.  Deres fremste tillitsmann eksponerer en forståelse av hvordan man fordeler gavemidler, som er høyst kontroversiell og ikke minst utenfor normal oppfatning av hva som er korrekt, etisk opptreden.
KILDEN sliter med å finne aksept i befolkningen.  Styreleder har vært særs tilbakeholden med informasjon, har mislykkes totalt i å skape entusiasme rundt prosjektet.  Hvorfor det ?  Har han med sine holdninger og oppfatninger av hva som er god corporate  governance  bidratt til å hindre åpen konkuranse?  Jeg tror ikke det er tilfelle, men det blir et nærliggende å stille spørsmålet. Og bare at noen stiller et slikt spørsmål, ødelegger omdømmekapitalen.

Dette er en særdeles alvorlig omdømmesak både for banken, for sparebankene generelt, for Kilden og ikke minst for en hittil velrenommert forretningsmann.  Men når man distanserer seg fra det som oppfattes som normal etikk og moral, blander kortene så til de grader, da må det være tillat å stille spørsmål. 
Det synes som om establisementet velger å la saken ligge.  Det er kanskje vanlig i de kretser. Legg lokk på og la det gå over. Så man kan nyte fordelene av å være en del av akkurat establisementet.

Men hvor i all verden ble det av den kritiske presse??

Sørlandet - trues vi utenfra i vår måte å leve på??

Sist lørdag gikk Finn Holmer Hoven til frontalangrep på omdømme-onanistene på Sørlandet som bare lurte alle godtroende politikere til å pøse ut penger på tull og vas.
Det er synd en så profilert og omdømmespunnet mann går ut på den måten.  Det er helt tydelig at han mangler kunnskap om hvordan man bygger omdømme og forvalter et omdømme.  Selv om Finn ikke sies å være interessert i sitt eget omdømme - er det jo akkurat det han er i sin iver etter å ta alt og alle. Hans uredde væremåte, hans krasse omtaler og direkte angrep.
Finn's innlegg avstedkom noen kommentarer på Facebook.  Det var litt interessant å se hvem det er som kaller PR folkene for hyener og det som verre var. Det var journalistene - som anser PR og kommunikasjonsfolk som kviser på en ellers plettfri mediebransjes rumpe.   Pussig.  Det er altså bare journalister som tar samfunnsansvar og er kritisk objektive i sin framstilling?  Det er journalister som reiser rundt på turer for å prøvekjøre nye biler, blir spandert på fra A til Å og smørt både foran og bak. Det er de uhilde mediefolkene som hater alt som handler om PR.  Snakk om dobbeltmoral.

Jeg sitter med et inntrykk av at omdømmebarometeres konklusjoner skaper angst.  Angst for at vi skal måtte endre oss - at dette utfordrer vår måte å leve på her på Sørlandet.  Men det er jo ikke det som er poenget.  Poenget er jo at alt det flotte og positive som skjer og skapes, skal komme fram. At vi tør fortelle om hvordan Sørlandet har blitt en av to senter for drillingteknologi i verden.  At vi topper gründerstatistikken etc.

Det handler jo ikke om stadig nye slagord og verdier.  Det handler om å formidle et budskap som forteller noe som er sant,  interessant og omdømmebyggende.

Egentlig er det ganske pussig hvor truet noen kan bli av noe som bare er positivt.  Det må jo bety at man føler seg utfordret.  Og Fædrelandsvennen er vel ikke noe målestokk i så måte - hverken under den gamle eller den nye redaktøren.