La det være sagt med en gang, jeg har stor respekt for den jobben som mange medarbeiere i det offentlige gjør. Men noen ganger undres jeg over at de lever så totalt uten kontakt med folks oppfatning, eller sagt med et annet ord: omdømme. Jeg kaller det "boblekommunikasjon"; kommunikasjon som er skapt i en tilværelse hvor omverden ikke eksisterer.
Her i Kristiansand har vi sett noen lærerike eksempler i det siste. Alle er hentet fra det offentlige - og alle beviser at omdømmebygging ikke alltid står øverst på dagsorden. Eller for å si det på en annen måte - ikke alle lever etter sin etat eller bedrifts verdier. Og det er vel kjernen, at de verdiene man ønsker å bygge omdømme på, undergraves av medarbeideres handlinger. Man lever ikke som man lærer.
Kristiansand Havn tapte i tingretten og får skikkelig juling i pressen og i det politiske miljø. I første runde glemmer man at det finnes en verden utenfor sin egen - som må forstå hvorfor Kristiansand Havn ikke tillater at et ferjerederi får seile fra havna i 3 måneder i året. Folk flest ser dette som et forsøk fra Kristiansand Havn på å beskytte Color Line og dermed hindre konkurranse.
Etter en tid forstår Havna at retorikken må endres og ikke minst man må begynne å kommunisere med omverden på en annen måte. Fakta må fram slik at folk flest oppfatter budskapet og at det er forståelig. Man jobber med krisekommunikasjon.
Slutten på denne historien er ennå ikke skrevet, men Kristiansand Havn får i alle fall mulighet til å prøve sin sak i lagmannsretten. Det var ikke gitt i første runde.
Så smeller det i Cultiva - de har blitt kraftig irettesatt av Stiftelsestilsynet for sine økonomisk bidrag til kommunen og det nye kulturhuset Kilden. I og for seg ikke spesielt kontroversielt, men enhver som har litt kompetanse på Stiftelsesloven reagerer på måten Cultiva har fått dette til . Uten tvil en kreativ løsning for å omgå stiftelsesloven klare retningslinjer om at stifter ikke skal ha tilgang til stiftelsens penger, og der man har sørget for å få ryggdekning ved selv å engasjere jurister som støtter måten å gjøre dette på.
Cultiva oppfattes av mange som arrogante,og klarer aldri å få på plass en opinion som forstår handlingen. Tvert i mot forsterkes inntrykket av at dette er bukken som passer havresekken og at det er samrøre mellom stifter (Kristiansand kommune) og stiftelsens ledelse. Når da ordføreren ikke ser at dette er et problem, men tvert i mot går til angrep på Stiftelsestilsynet, da bidrar han til å forringe omdømme. Og ikke bare sitt eget, men kommunens og Cultivas omdømme.
Det jeg oppfatter som god strategi hos Cultiva, er at dagens styreleder har tatt støyten fordi han rett og slett ikke har hatt noe med den kritiske tildelingen å gjøre. Og han har gjennom det, skjermet ledelsen i Cultiva på en forbilledlig måte. Men tiltroen til Cultivas uavhengighet og verdier, er satt under press.
Så har vi Helse- og sosialdirektøren som klager på en folkevalgt som tar opp enkeltsaker i bystyret. Saken gjelder klart direktørens ansvarsområde. Det direktøren glemmer er at han faktisk er en public servant- altså en tjener for folket. Er det da hans rett å klage på en folkevalgt som taler sine velgeres sak ? Selv om man er politisk uenig med den folkevalgte, ser man jo at byråkraten her utsetter sitt omdømme for stor risiko. Fordi han faktisk handler i strid med sitt oppdrag og de verdier et slikt oppdrag krever av ham.
I dagens Fædrelandsvennen er det et oppslag om at Agder Energi stopper en jubileumsbok fordi de ikke liker vinklingen som boken har om lederkrisen i 2005/2006. I og for seg er vel dette ikke så spesielt, men tross alt var lederkrisen i selskapet en stor sak - som har påvirket selskapet på både godt og ondt.
Dagens oppslag etterlater et inntrykk av at dagens konsernledelse ikke ønsker å få fram et mer nyansert bilde av hva som skjedde. Det skapes et inntrykk av at man ønsker å skjule noe. Rett eller feil - dette er ikke god omdømmebygging for et selskapet som må være troverdig og åpen.
Og så forsvarer man seg med at dette skal være et jubileumsskrift, hvor man ønsker å gi glansbilde av selskapet.
Agder Energi er eid av staten via Statkraft og av kommunene på Agder. Man bør forvente at selskapet omgås den objektive sannhet med mer ydmykhet og ikke med holdninger som skaper inntrykk av sensur. Et offentlig eid selskap må ha en ryggmargsrefeks som sier åpenhet.
Hvorfor skriver jeg så om dette ? Jo fordi vi vil jo så gjerne bygge omdømme. All vår kommunikasjon - både fra kommunikasjonsavdelingene eller markedsførere skal bygge et langsiktig omdømme for våre bedrifter. Vi jobber ut viktige verdier som skal gjennomsyre selskapet, vi definerer hvordan det etterlatte inntrykket skal være, vi måler merkevareverdi og kundetilfredshet.Vi legger masse penger i å skape et positivt inntrykk av vår bedrift. Men så feiles det kapitalt når vi utfordres - når vi selv må stå til ansvar for våre handlinger. Da vil vi ikke ha oppmerksomhet. Og vi begynner å omgå fakta på en måte som avslører at våre verdier ikke står til troende.
Det er konsekvensen av å ikke ta merkevarebygging på alvor. Og det etterlater et inntrykk hos meg som sier at dette ser ut til å være en egenskap hos noen av våre ledere i Kristiansand. Jeg håper jo for all del at det ikke er slik, men er det slik, da er det på tide å ta et oppgjør med arrogansen.
Jeg sier med Klaus Hagerup: Det er veldig bra med ansvar, så lenge det ikke er mitt.