Hvordan finne mening i det du gjør?

Det er avslørt tildels graverende eksempler på meningsløshet de siste dagene. Sykehussaken i Akershus, stenging av fødeavdelingen på Kongsberg Sykehus, NSB's totale kolaps og fraskrivelse av alt ansvar. Dette er ganske spesielt å se på fra utsiden. Hva er det som går galt ?

La oss se litt på et annet selskap i dype vanskeligheter: SAS. Et selskap som for noen tiår siden toppet alle kundebarometer og servicegradslister. Og så har de havnet i et uføre, der ingen ting er riktig lenger. Det er konstant kostnadskutt og nedbemanning. Mange mener at selskapet er teknisk konkurs- andre sier at det må selges til et annet selskap. Personalet er slitent, ikke fordi de begynner å dra på årene, men fordi det ikke finnes mening i det de gjør. Uansett blir det galt og nedbemanning truer. Man blir jo ikke glad av slikt.
Under glansperioden sto Janne Carlsson på barikadene. Han delegerte makt, og ga mening til hver eneste ansatt i Sas. Han gjorde mye annet rart også, men for hver enkelt medarbeider ble dette en meningsfull jobb. I dag er det slik at når Steinar fra Stormberg ber om et glass vann på sin 7000 kroners tur til Nord Norge får han til svar at de ikke får lov til servere vann til passasjerene. Ser du tegningen- kontrollerne har overtatt styringen helt. Og medarbeidere blir ikke medarbeidere, de blir bare arbeidere som utfører etter instruks fra kontrollerne.

Hva er meningen med sykehusene våre ? Er det å sørge for at budsjettet skal holdes ? Eller er det en annen mening med å jobbe på sykehus? Hvorfor er det legenes problem at budsjettet sprekker fordi man har gjort flere pasienter friske enn budsjettert ? Da forsvinner også meningen med jobben - og man blir en kontroller når man egentlig er kirurg. Da blir man ikke medarbeider, men arbeider som følger retningslinjene fra kontrolleren. Og da trikses det plutselig for å tjene litt ekstra på kort sikt, mens hele omdømmeverdien forsvinner i kritisk journalistikk.

NSB er også kommet i en fase der de har gitt opp. Når konsernsjefen sier at det tar 30 år å fikse opp i det totale togkaos i hovedstaden, da har han etter min mening signert sin egen oppsigelse. Det skal ikke være mulig å så totalt si at styret og generalforsamlingen har gjort så at jeg ikke kan gjøre den jobben jeg er satt til å gjøre. Da må du faktisk ta konsekvensen av det og gå.
Igjen ligger et NSB med knekt omdømme og medarbeidere som nesten ikke orker mer. De er blitt arbeidere som gjør det de får beskjed om av kontrollerne. Intet mer, intet mindre.

Hva vil jeg så med dette? Jo markedsføring og omdømmeforvaltning handler også om personalbehandling, medarbeideransvar og lederansvaret det er å gi medarbeidere mening i sin jobb.
Når ledelsen feiler kapitalt i å delegere ansvar og myndighet til sine first line officers, da har de feilet som ledere. Det finnes ikke den arbeider i verden som tar en beslutning uten at det er ønskelig at han faktisk skal ta avgjørelser og at det er backet fra ledelsen. Det betyr også at bedriften må ha en kultur for å akseptere feil. Det må være lov å gjøre feil.
I kontrollernes verden er det ikke viktig å gjøre de riktige tingene, det handler bare om å gjøre tingene rett.

Likestilling på Sørlandet

Det har vært fokus på likestilling på Sørlandet i Fædrelandsvennen de siste dagene. En merkelig sammenblanding av muligheter, gammelt grums og forsvar av det som påstås være individets frihet.
Faktisk har vi ganske mange toppledere i offentlige stillinger på Sørlandet. Fylkesmann, Fylkesrådmann, Politimester, NHO direktør, organisasjonsdirektør på sykehuset etc. Og det er jo selvsagt veldig bra. Female Future gir kvinner identitet og kompetanse til å se egne muligheter.
Men hovedproblemet er jo at alle disse kvinnelige lederne er tett på usynlige. Når var Fylkesrådmannen fremme i media sist? Eller Politimesteren? Jo de stiller opp når de må - men skal de være forbilder må de jo gå foran hele tiden.

Og når journalisten i Fædrelandsvennen helt klart har holdninger som forsvarer kvinners "rett" til selv å velge, da sliter regionen med å få fram et budskap til de unge kvinnene: Ta ansvar for deg selv og din egen livssituasjon. La ikke familieliv og gammel kulturarv gjøre at du tror valget om å være hjemme er bare et valg du kan ta. Det er alltid en til som kan være hjemme. Og når vi har et lederskap som ser på kvinners muligheter som et spørsmål om de kan reise eller ikke, da forstår vi jo at holdningene må endres. Men kvinnene selv må jo ville. Ellers blir det nytteløst. Og det er her vi sliter - det synes som mange ikke vil ta den belastningen det er å være karrieremenneske. Det er så mye mer behagelig å jobbe deltid og ta hoveddelen av hjemmets arbeidsoppgaver. Hvorfor er det slik ?

Norges Næringsby 2009 - Kapital kårer "best in business" Kristiansand nr. 2

Seneste utgave av Kapital - tidskrift for næringsliv, børs og økonomisk politikk - nr. 21 -4 desember 2009 kårer Norges Nærngsby 2009.
Kristiansand kommer på 2.plass,etter Porsgrunn, i denne kåringen  Arendal på en fantastisk 4de plass ( opp fra  37).  Også Lillesand og Grimstad henger med plant de 21 beste byene (av 92).
Kriteriene er mange : - Vår rangeringsmodell tar ikke stilling til politiske veigvalg. Vi måler rett og slett resultatene av de grep lokale rammegivere og det lokale næringsliv tar. Kåringen sier dermed noe om hvilke byer som lykkes og hvilke om mislykkes i sin næringsutvikling, sier Kjell-Ola Kleiven i Bisnode.(Dun& Bradstreet)

Når en legger dette til som et faktum i omdømmebedømmelse av Sørlandet, kan vi konkludere med at Sørlandet er i framvekst.  I alle fall bedømt på de kriteria som denne kåringen legger til grunn.  Med unntak av Lillesand og Farsund, har alle byene på Sørlandet klatret opp i posisjon.

Dette er gledelige tall for Sørlandet, og må umiddelbart manifisteres i vår kommunikasjon som landsdel.  Her må det hamres !!!!

Vi har mye å være stolte av på Sørlandet.

Ødelegger Hellstrøm for rekruttering til restaurantfaget?

De siste dagene har det utspilt seg en debatt mellom ulike lederskoler innenfor restaurantfaget i Norge.  Bent Stiansen  som er chef på Statholdergaarden beskylder Eivind Hellstrøm (Bagatelle) for å være med å ødelegge for rekrutteringen til kokkefaget og til servitørfaget.  Debatten er i gang, men ofte med et noe feil utgangspunkt synes jeg.
Rekruttering til kokk- og servitørfag er utfordrende.  Det som synes klart er at restaurantbransjens omdømme ikke er spesielt bra hos utdanningssøkende ungdommer.  Men spørsmålet er om dette handler om hvordan ledere opptrer på tv eller om det handler om andre ting i bransjen.   Restaurantbransjen har et variabelt omdømme eller rykte.  Det er et faktum at kokk-og servitørfaget har noen utfordringer som bransjen må ta på alvor.  Ubekvem arbeidstid, helgejobbing, kveldsjobbing, stress og mas.  Det er påvist at folk innen dette faget har lavets gjennomsnittsalder i befolkningen.
Jeg tror at mange unge ikke har problemer med å jobbe til ulike tider av døgnet, om bare arbeidsoppgavene er utfordrende, stimulerende og gir mening.  Og det er kanskje her jeg tror Hellstrøm har et poeng - de stedene han besøker har ikke lykkes.  Ellers hadde de jo ikke søkt om å bli med i TV serien.  Men samtidig sliter han med å få ledelse og medarbeidere til å forstå krisen.  Han må altså få fram en kriseforståelse hos alle.  Og det er jo alltid utgangspunktet for endring: Å forstå at man ikke kan fortsette som man alltid har gjort.  Uten en slik forståelse er det umulig å få til endring.  Så kan man gjerne kritisere Hellstrøm for form noen ganger.  Men vi må huske at dette er underholdning, og at det forsterkes i klipping av et program.

Hellstrøms fokus på å gi mening synes jeg er spennende.  Han påpeker kvalitet som det viktigste parameter for å få opp driften av de restaurantene han besøker.  Han fokuserer også på stedets egenart og ikke minst hvordan restauranten kan ta en posisjon i sitt nærmiljø.  Hvis alle spisesteder jobber med biffsnadder og pizza, da er det sannsynlig at det er en posisjon som er ledig og som kan gi restauranten et annet omdømme.

Det er ikke mange stjernekokker i Norge, men vi har lykkes med å få fram noen enere som gjør det veldig bra i internasjonele sammenhenger.  Typisk for de alle er viljen til endring, råvarekvalitet og kreativitet.  Disse stjernekokkene er med på å bygge et godt omdømme for Norge som matnasjon.
Samtidig skal man ikke stikke under stol at mange restauranter ikke leverer i forhold til forventningene.  Jeg tror at mangel på mening, visjon og profil ofte er årsaken.  Og det er disse stedene som ødelegger for bransjens rykte.  Da blir kokkefaget uten stolthet, det blir en jobb for å hente lønn.  Da sliter vi mer med rekruttering og omdømme - langt utover det som Hellstrøm klarer å få til i sine programmer.

 Foto: Anders Marthinsen (c) Skattejakt AS

Hvor går grensen mellom sponsing og smøring? og hva med omdømme?

Fædrelandsvennen hadde for en drøy uke siden en sak som avslørte at Kristiansand kommune hadde skusslet bort muligheten til 10 mill kroner i støtte til curlinghall på Grim, fordi kommunen hadde valgt Nordea som bankforbindelse i stedet for Sparebanken Pluss.  Banksjefen gikk ut å fortalte at selvsagt var det kommersielle interesser i å dele ut milde gaver, og at det derfor var naturlig at banken hadde trukket tilbake tilbudet når kommunen valgte en annen leverandør.
Når jeg leste dette ble jeg mildest talt sjokkert.  Fordi avisen med dette mer framstilte saken som om det var mistenkelig at Nordea fikk avtalen, fordi ordføreren er permittert fra en stilling i akkurat Nordea. 
Jeg tenkte - kjære noen - er det ingen som fatter hva dette er for noe?  Banksjefens rolle som øverste leder for Sparebanken, han er Sparebankforeningens leder og han er styreleder for Kilden - det han faktisk står og forsvarer er bankens rett til å kreve motytelser av milde gaver?.  Først er han øverste leder for en sparebank hvis oppgave er å forvalte sine innskyteres kapital.  Deretter har han tillitsverv som skulle tilsi større forståelse for corporate governance.  Jeg ble skikkelig overrasket.
Noen dager etterpå konfronteres banksjefen med saken igjen, denne gangen med en noe annen vinkling: Hva er det du egentlig mener?  Mener du at det er helt ok å legge inn løfter om gaver til kommunen med forutsetning av at man skal ha forretningen med kommunen selv om tilbudet ikke er konkurransedyktig?
Og banksjefen bekrefter dette igjen.   Problemet er jo blitt at han ikke forstår at det han sier og faktisk har gjort, er alvorlig og antagelig straffbart?  Dette er å akseptere korrupsjon.  Og han forstår det ikke !!  Det er alvorlig.


For sparebankene i Norge må det være en kjempeutfordring i  forholde seg til denne saken.  Deres fremste tillitsmann eksponerer en forståelse av hvordan man fordeler gavemidler, som er høyst kontroversiell og ikke minst utenfor normal oppfatning av hva som er korrekt, etisk opptreden.
KILDEN sliter med å finne aksept i befolkningen.  Styreleder har vært særs tilbakeholden med informasjon, har mislykkes totalt i å skape entusiasme rundt prosjektet.  Hvorfor det ?  Har han med sine holdninger og oppfatninger av hva som er god corporate  governance  bidratt til å hindre åpen konkuranse?  Jeg tror ikke det er tilfelle, men det blir et nærliggende å stille spørsmålet. Og bare at noen stiller et slikt spørsmål, ødelegger omdømmekapitalen.

Dette er en særdeles alvorlig omdømmesak både for banken, for sparebankene generelt, for Kilden og ikke minst for en hittil velrenommert forretningsmann.  Men når man distanserer seg fra det som oppfattes som normal etikk og moral, blander kortene så til de grader, da må det være tillat å stille spørsmål. 
Det synes som om establisementet velger å la saken ligge.  Det er kanskje vanlig i de kretser. Legg lokk på og la det gå over. Så man kan nyte fordelene av å være en del av akkurat establisementet.

Men hvor i all verden ble det av den kritiske presse??

Sørlandet - trues vi utenfra i vår måte å leve på??

Sist lørdag gikk Finn Holmer Hoven til frontalangrep på omdømme-onanistene på Sørlandet som bare lurte alle godtroende politikere til å pøse ut penger på tull og vas.
Det er synd en så profilert og omdømmespunnet mann går ut på den måten.  Det er helt tydelig at han mangler kunnskap om hvordan man bygger omdømme og forvalter et omdømme.  Selv om Finn ikke sies å være interessert i sitt eget omdømme - er det jo akkurat det han er i sin iver etter å ta alt og alle. Hans uredde væremåte, hans krasse omtaler og direkte angrep.
Finn's innlegg avstedkom noen kommentarer på Facebook.  Det var litt interessant å se hvem det er som kaller PR folkene for hyener og det som verre var. Det var journalistene - som anser PR og kommunikasjonsfolk som kviser på en ellers plettfri mediebransjes rumpe.   Pussig.  Det er altså bare journalister som tar samfunnsansvar og er kritisk objektive i sin framstilling?  Det er journalister som reiser rundt på turer for å prøvekjøre nye biler, blir spandert på fra A til Å og smørt både foran og bak. Det er de uhilde mediefolkene som hater alt som handler om PR.  Snakk om dobbeltmoral.

Jeg sitter med et inntrykk av at omdømmebarometeres konklusjoner skaper angst.  Angst for at vi skal måtte endre oss - at dette utfordrer vår måte å leve på her på Sørlandet.  Men det er jo ikke det som er poenget.  Poenget er jo at alt det flotte og positive som skjer og skapes, skal komme fram. At vi tør fortelle om hvordan Sørlandet har blitt en av to senter for drillingteknologi i verden.  At vi topper gründerstatistikken etc.

Det handler jo ikke om stadig nye slagord og verdier.  Det handler om å formidle et budskap som forteller noe som er sant,  interessant og omdømmebyggende.

Egentlig er det ganske pussig hvor truet noen kan bli av noe som bare er positivt.  Det må jo bety at man føler seg utfordret.  Og Fædrelandsvennen er vel ikke noe målestokk i så måte - hverken under den gamle eller den nye redaktøren.

Omdømme og hvordan vi skaper omdømme

Omdømmeundersøkelsen er levert, og Sørlandet kan konstatere at vi har noen utfordringer.  Men hvordan takles så det ??
Jo, flere går på banen og sier : Nei men så ille er det jo ikke.  Vi er jo ikke slik eller sånn. Det stemmer jo ikke.  Og så har de altså glemt hva omdømme handler om; andres oppfatning av oss.  Om noen synes jeg er en arrogant drittsekk ( og de finns), kan jeg jo ikke bare avfeie det med at jeg ikke er det.  Det er jo opp til meg om jeg vil overbevise disse personenen om at jeg ikke er en arrogant drittsekk.  Jeg kan selvsagt la være å gjøre noe med det, men det medfører jo bare at omdømme eller inntrykket blir sittende på meg.

Så også med Sørlandets omdømme.  Vi kan bortforklare, for gjennom det å slippe å gjøre noe med det.  Eller vi kan ta i tu med det, og legge en plan for hvordan vi ønsker at andre skal oppfatte oss /Sørlandet.

Så må vi definere hva som er gapet - avstand i faktiske forhold og omdømme.  Her ligger det en kommunikativ utfordring.  D.v.s. at vi må gå til rette med det inntrykket som er skapt.  Eller rettere sagt, jobbe for at omdømme vårt endres positivt mot dit det bør være ut fra fakta.

Men har vi en kvalitetsgap  d.v.s. en avstand mellom der vi er og der vi ønsker å være, da er det jo en helt annen prosess som må til.  Da handler det jo om å gjøre noe med det faktum at vi ikke er gode nok.
Eksempelvis:  Sørlandet er dårlig på likestilling.  Hvis det er et faktum ( og det er det) må vi sette igang politiske prosesser som løfter landsdelen i forhold til likestilling.  Det kan aldri kommuniseres bort at vi er dårlige på likestilling.
Er vi  intolerante  ( og det er hva omdømmeundersøkelsen sier at vi er), da må vi gjøre  2 ting.  VI kan kommunisere at vi er tolerante, fortelle den gode historien om at vi er tolerante (hvis det er sant) - og vi må jobbe med toleransebegrepet politisk, organisasjonsmessig og i det offentlige rom.  Da har vi kanskje både et kommunikasjonsgap og et kvalitetsgap.

Enkle løsninger om slagord som  "Jøss, vi får det til "  avsporer bare debatten.  Da er debatten en debatt om semantikk og ikke kommunikativt gap eller kvalitetsgap.

For mange mennesker uten faglig bakgrunn har fått legitim grunn til å mene noe om branding eller merkevarebygging.  Det er for mange i det offentlige rom som ikke har noe der å gjøre i denne saken.  Det er for mange synsere.  Og fagfolkene skjønner egentlig ikke diskusjonen - for vi har det jo så greit atte.

Sørg derfor for:

1. Lag din egen historie som du alltid forteller om Sørlandet.  Den må være sann, positiv og omdømmebyggende.

2. Fortell historien til så mange som mulig.  Og bruk de samme ordene hver eneste gang.

3. La historien bli en del av deg selv.  Personifisering er viktig for å få fram den gode historien.

Lykke til.