Det har vært fokus på likestilling på Sørlandet i Fædrelandsvennen de siste dagene. En merkelig sammenblanding av muligheter, gammelt grums og forsvar av det som påstås være individets frihet.
Faktisk har vi ganske mange toppledere i offentlige stillinger på Sørlandet. Fylkesmann, Fylkesrådmann, Politimester, NHO direktør, organisasjonsdirektør på sykehuset etc. Og det er jo selvsagt veldig bra. Female Future gir kvinner identitet og kompetanse til å se egne muligheter.
Men hovedproblemet er jo at alle disse kvinnelige lederne er tett på usynlige. Når var Fylkesrådmannen fremme i media sist? Eller Politimesteren? Jo de stiller opp når de må - men skal de være forbilder må de jo gå foran hele tiden.
Og når journalisten i Fædrelandsvennen helt klart har holdninger som forsvarer kvinners "rett" til selv å velge, da sliter regionen med å få fram et budskap til de unge kvinnene: Ta ansvar for deg selv og din egen livssituasjon. La ikke familieliv og gammel kulturarv gjøre at du tror valget om å være hjemme er bare et valg du kan ta. Det er alltid en til som kan være hjemme. Og når vi har et lederskap som ser på kvinners muligheter som et spørsmål om de kan reise eller ikke, da forstår vi jo at holdningene må endres. Men kvinnene selv må jo ville. Ellers blir det nytteløst. Og det er her vi sliter - det synes som mange ikke vil ta den belastningen det er å være karrieremenneske. Det er så mye mer behagelig å jobbe deltid og ta hoveddelen av hjemmets arbeidsoppgaver. Hvorfor er det slik ?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar