Det er en kjent sak at likestilling ikke har fått satt seg på Sørlandet. Tradisjonelle kjønnsroller finner du her sørpå i større grad enn i andre landsdeler. Når så dette blir påpekt fra forskerhold, går museumsvokterne ut med en gang og skal ha det til at dette handler om folks frie valg. Fritt valg - for hvem ?
Igjen har vi fått en forskningsrapport som sier at menn på Sørlandet er mer tradisjonelle enn landsgjennomsnittet. Han er familiemann i ledige stunder, ellers sørger han for at pengene strømmer inn slik at mor kan ta det rolig og velge et liv uten stress for seg og barna. Slik blir det altså framstilt i Fædrelandsvennen 21.juni 2010.
Når så Valerie Kubens (journalist i Fædrelandsvennen) får dette til å lyde som et fritt valg som ingen har noe med, da lurer jeg på hvor hun har vært de siste 50 årene. Selvsagt skal vi som gode liberalister dyrke individets rett til selv å velge. Men hvem er det som velger for hvem? Den dagen det er et reelt valg å være hjemme med barna - både for far og for mor - da først kan vi snakke om en rett til å velge. Slik det idag står til, er det far som velger å være deltidspappa på Sørlandet. Når han bare får inn den neste millionen. Og det skal kvinnene bare leve med ? Da sier hun kanskje farvel til utdanning, til jobb, karriere og så etter noen år kan hun jo begynne å jobbe deltid - slik at gubben kan få strøket skjortene sine fortsatt. Fordi mor og barn skal unngå stress.
Vi må få øynene opp for at likestilling ikke handler om noens rett til å velge, mens andre må ta konsekvensen på egen kappe.
Valerie Kubsen skriver: - Å la være å benytte barnehage dreier seg altså om retten til å velge en annen måte å leve på enn storsamfunnet "dikterer".
Og det skal være et opprør mot storsamfunnets stress, mas og jag.
Jeg skulle ønske at også de 7000 norske barna som ikke går i barnehage kan få oppleve hva det vil si å gå i barnehage. De mister noe vitalt i samhandlng, sosialisering og ikke minst grensesetting. Vi ser hvor viktig barnehage er for integrering av innvandrere, det er ikke mye annerledes for etniske nordmenn. Det er jo faktisk slik at vi lever i et storsamfunn. Og i det må vi lære å forholde oss til noen rammer.
La oss oppfordre alle til å ta selvstendige valg på egne vegne og ikke på andres premisser.
tirsdag 22. juni 2010
søndag 6. juni 2010
Sørlandsk dannelse og tjenestepiker på Frogner
Levekårsundersøkelsene viser at Sørlandet har noen utfordringer på kvalitetssiden jamført med andre landsdeler. Dette har vært dokumentert i flere undersøkelser gjennom flere år. Det er vanskelig å ta inn over seg det faktum, at landsdelen som anses av oss selv som Norges vakreste sted å vokse opp -har utfordringer. Men det skulle da bare mangle.
Når så en forskningsrapport fra UiA konkluderer med at lederskap på Sørlandet er utydelig, svakt og lite konfronterende - får det Agderrådets engasjerte rådgiver til å skrive en kronikk om dannelse og høflighet som ryster meg langt inn i sjelen. Det blir bare for dumt og uttale at dannelsen og forsiktigheten til sørlendingene gjør at velsituerte familier på Frogner ønsket sørlandspiger til sitt tjenerskap. Og at dette skulle være et kvalitetsstempel på vår moral og tone. Herrejemini - hvor trangsynt kan man være.
Skal man drive med kommunikasjon er det viktig å vite forskjellen på der kommunikasjon kan skape en bro over et gap mellom ønsket oppfatning og faktisk omdømme. Her bommer jo Agderrådets prosjektleder totalt på målet. Og så begynner han å snakke om kvaliteter på det sørlandske næringsliv og forsvarer den passive holdning ledere har til synlighet, tydelighet og ikke minst å stå for noe - utover seg selv. Men dette er jo kvalitetssvakheter ved Sørlandet som det vil ta lang tid å endre. Kvalitet endres heller ikke ved kommunikasjon - det endres ved engasjement på helt andre arenaer.
Det har ikke prosjektlederen forstått - og synd er det. For de 3 millionenen Agderrådet har bevilget til å få Sørlandet på kartet - ser ut til å bli brukt på å forsvare sørlendingenes rett til å være som de er. Hvorfor skal man bruke penger på å bekrefte forrige århundres moral og dannelse?
Nei, la tjenestepiger være tjenestepiger og pek på mulighetene framover i tid - i en endringens tid. Det er de fleste opptatt av og det er vi faktisk gode på.
Når så en forskningsrapport fra UiA konkluderer med at lederskap på Sørlandet er utydelig, svakt og lite konfronterende - får det Agderrådets engasjerte rådgiver til å skrive en kronikk om dannelse og høflighet som ryster meg langt inn i sjelen. Det blir bare for dumt og uttale at dannelsen og forsiktigheten til sørlendingene gjør at velsituerte familier på Frogner ønsket sørlandspiger til sitt tjenerskap. Og at dette skulle være et kvalitetsstempel på vår moral og tone. Herrejemini - hvor trangsynt kan man være.
Skal man drive med kommunikasjon er det viktig å vite forskjellen på der kommunikasjon kan skape en bro over et gap mellom ønsket oppfatning og faktisk omdømme. Her bommer jo Agderrådets prosjektleder totalt på målet. Og så begynner han å snakke om kvaliteter på det sørlandske næringsliv og forsvarer den passive holdning ledere har til synlighet, tydelighet og ikke minst å stå for noe - utover seg selv. Men dette er jo kvalitetssvakheter ved Sørlandet som det vil ta lang tid å endre. Kvalitet endres heller ikke ved kommunikasjon - det endres ved engasjement på helt andre arenaer.
Det har ikke prosjektlederen forstått - og synd er det. For de 3 millionenen Agderrådet har bevilget til å få Sørlandet på kartet - ser ut til å bli brukt på å forsvare sørlendingenes rett til å være som de er. Hvorfor skal man bruke penger på å bekrefte forrige århundres moral og dannelse?
Nei, la tjenestepiger være tjenestepiger og pek på mulighetene framover i tid - i en endringens tid. Det er de fleste opptatt av og det er vi faktisk gode på.
Abonner på:
Innlegg (Atom)