Levekårsundersøkelsene viser at Sørlandet har noen utfordringer på kvalitetssiden jamført med andre landsdeler. Dette har vært dokumentert i flere undersøkelser gjennom flere år. Det er vanskelig å ta inn over seg det faktum, at landsdelen som anses av oss selv som Norges vakreste sted å vokse opp -har utfordringer. Men det skulle da bare mangle.
Når så en forskningsrapport fra UiA konkluderer med at lederskap på Sørlandet er utydelig, svakt og lite konfronterende - får det Agderrådets engasjerte rådgiver til å skrive en kronikk om dannelse og høflighet som ryster meg langt inn i sjelen. Det blir bare for dumt og uttale at dannelsen og forsiktigheten til sørlendingene gjør at velsituerte familier på Frogner ønsket sørlandspiger til sitt tjenerskap. Og at dette skulle være et kvalitetsstempel på vår moral og tone. Herrejemini - hvor trangsynt kan man være.
Skal man drive med kommunikasjon er det viktig å vite forskjellen på der kommunikasjon kan skape en bro over et gap mellom ønsket oppfatning og faktisk omdømme. Her bommer jo Agderrådets prosjektleder totalt på målet. Og så begynner han å snakke om kvaliteter på det sørlandske næringsliv og forsvarer den passive holdning ledere har til synlighet, tydelighet og ikke minst å stå for noe - utover seg selv. Men dette er jo kvalitetssvakheter ved Sørlandet som det vil ta lang tid å endre. Kvalitet endres heller ikke ved kommunikasjon - det endres ved engasjement på helt andre arenaer.
Det har ikke prosjektlederen forstått - og synd er det. For de 3 millionenen Agderrådet har bevilget til å få Sørlandet på kartet - ser ut til å bli brukt på å forsvare sørlendingenes rett til å være som de er. Hvorfor skal man bruke penger på å bekrefte forrige århundres moral og dannelse?
Nei, la tjenestepiger være tjenestepiger og pek på mulighetene framover i tid - i en endringens tid. Det er de fleste opptatt av og det er vi faktisk gode på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar