Barnehagedebatten i Kristiansand

I dag klarte KrF kameratene å få til at barnehagedirektøren skulle gjøre en undersøkelse om hvordan barna i barnehagen har det etter 7 -8 -9 timer i barnehagen. Dette skal danne grunnlag for en bedømming av om oppvekststyret skal begrense brukstiden for barn i barnehagen og ikke minst redusere åpningstiden i barnehagene (de kommunale vel og merke).

Åpningstidene i barnehagen har vært et hett diskusjonstema i Kristiansand de siste ukene. Det startet med en budsjettdebatt i Oppvekststyret, som landet ut på et vedtak om innskrenking av åpningstiden med en halv time, og makstid for barn i barnehagen på 8 timer/dag.
Det ble selvsagt et ramaskrik i befolkningen. Og uken etter omgjorde man det samme vedtaket, uten å beslutte noe nytt.

Hvorfor interesserer dette meg så sterkt? Jeg har ingen barn i barnehage lenger, ikke har jeg barnebarn heller på noen år. Men dette er en av de viktig kvalitetstilbudene i vårt samfunn idag, og viser hvordan storsamfunnet er villig til å legge til rette for likestilling, heltidsstillinger for alle og ikke minst livskvalitet for barn og voksne med barn i småbarnsalder. Dette er langt viktigere enn akkurat åpningstiden, fordi det sender ut noen klare kvalitative signaler om hvor Kristiansand er og hvor de tenker å gå. Dette gir viktige signaler til barnefamilier som vurderer hvor de skal bosette seg her og gis mulighet til å sikre seg karrierer.

I det politiske miljø har man flere kjepphester å ri. Diskusjonen er ofte at barna har ikke godt av å være i barnehage så mye. Det er viktig at foreldrene har tid med barna, og at det av den grunn er kommunens oppgave å begrense tilbudet.
Man har til og med lurt på hvem barnehagen er til for - foreldre eller barna.
Barnehagen er selvsagt til for både barn og foreldre. Barna fordi barnehagen er et trygt sted å være, pedagogisk tilrettelagt og med stort sett flinke medarbeidere som er der for å tilfredsstiller barnas behov gjennom dagen. Det er mat, lek, søvn, fellesskap, sosial trening og læring.
Men barnehagen er også der for at foreldre skal kunne ha et godt sted å levere barna sine, mens de selv er på jobb. I en større politisk sammenheng, kan det ikke være tvil om at barnehagetilbudet er med på å sikre likestilling, heltidsarbeidende foreldre og mulighet for å bygge karriere i en fase av livet der dette er som viktigst.

På Sørlandet er vi langt tilbake hva gjelder ønsket posisjon for likestilling. Det er en kultur for at mor er hjemme med barna når de er små, for senere å gå inn i arbeidslivet, ofte i deltidsstillinger.

Far er fraværende, lite tilstede i småbarnsstell og oppvekst. Hans rolle er å tjene nok penger til at familien har råd til fasaden de har bygget opp.

Dersom det er reelle valg - der begge foreldre er sidestilt og velger - da må gjerne foreldre velge å være hjemme med barn(a). Men dessverre er det slik at vår kultur forventer at det er mor som gjør dette. Både av arv, men også av forventning. Da er ikke valget reelt. Og barnehage er en særdeles viktig korrektiv faktor for en reaksjonær kultur.

Deltidsstillinger er heller ikke gunstig, sett med storsamfunnets øyne. Vil vi rekruttere de smareste hodene, de kompetente menneskene til byen, må vi ha et arbeidsmarked som er rettet inn på heltidsansettelser for begge parter i et forhold.
Derfor er også barnehagetilbudet viktig. Flere stillinger må bli heltids.

KrF har argumentert ut fra en forutsetning om at barna ikke har det like godt i barnehagen som med foreldrene hjemme ( les: mor). Det er ikke et utgangspunkt for en konstruktiv debatt. Det er fastlåst programerklæring og et forsvar for kontantstøtten.
Ordføreren forsøkte på sin blogg å ansvarliggjøre foreldrene for barnehagenes manglende evne til kvalitetstid gjennom en lang dag. Det er et argument som forflytter ansvaret galant ut fra egen politisk prioritering til foreldrenes valg. Det er kommunen som har ansvar for å gi et tilbud som er i tråd med de kvalitetskrav som er definert.

Det er klart at foreldre som har barn i barnehagen hele dagen, selv synes at det kan bli lite tid med ungene. Men det er jo et valg foreldrene må ta. Går dette ut over barnet, vil barnehagen reagere og konsultere foreldrene. Er det så ille at man kan snakke om omsorgssvikt, vil også barnehagen reagere. Men dette vil jo være unntakene.

Barnehagetilbudet er viktig for at samfunnet kan vokse og utvikle seg i en retning som gir alle muligheter til å finne mening - både som foreldre og som profesjonelle arbeidstakere. Derfor er debatten om åpningstider og makstider i barnehagen et gufs fra menn og tanter med gammelkulturell bakgrunn, og mindre kunnskap om dagens barnehagehverdag og tilbudets rolle i et moderne samfunn.