Hvor går grensen mellom sponsing og smøring? og hva med omdømme?

Fædrelandsvennen hadde for en drøy uke siden en sak som avslørte at Kristiansand kommune hadde skusslet bort muligheten til 10 mill kroner i støtte til curlinghall på Grim, fordi kommunen hadde valgt Nordea som bankforbindelse i stedet for Sparebanken Pluss.  Banksjefen gikk ut å fortalte at selvsagt var det kommersielle interesser i å dele ut milde gaver, og at det derfor var naturlig at banken hadde trukket tilbake tilbudet når kommunen valgte en annen leverandør.
Når jeg leste dette ble jeg mildest talt sjokkert.  Fordi avisen med dette mer framstilte saken som om det var mistenkelig at Nordea fikk avtalen, fordi ordføreren er permittert fra en stilling i akkurat Nordea. 
Jeg tenkte - kjære noen - er det ingen som fatter hva dette er for noe?  Banksjefens rolle som øverste leder for Sparebanken, han er Sparebankforeningens leder og han er styreleder for Kilden - det han faktisk står og forsvarer er bankens rett til å kreve motytelser av milde gaver?.  Først er han øverste leder for en sparebank hvis oppgave er å forvalte sine innskyteres kapital.  Deretter har han tillitsverv som skulle tilsi større forståelse for corporate governance.  Jeg ble skikkelig overrasket.
Noen dager etterpå konfronteres banksjefen med saken igjen, denne gangen med en noe annen vinkling: Hva er det du egentlig mener?  Mener du at det er helt ok å legge inn løfter om gaver til kommunen med forutsetning av at man skal ha forretningen med kommunen selv om tilbudet ikke er konkurransedyktig?
Og banksjefen bekrefter dette igjen.   Problemet er jo blitt at han ikke forstår at det han sier og faktisk har gjort, er alvorlig og antagelig straffbart?  Dette er å akseptere korrupsjon.  Og han forstår det ikke !!  Det er alvorlig.


For sparebankene i Norge må det være en kjempeutfordring i  forholde seg til denne saken.  Deres fremste tillitsmann eksponerer en forståelse av hvordan man fordeler gavemidler, som er høyst kontroversiell og ikke minst utenfor normal oppfatning av hva som er korrekt, etisk opptreden.
KILDEN sliter med å finne aksept i befolkningen.  Styreleder har vært særs tilbakeholden med informasjon, har mislykkes totalt i å skape entusiasme rundt prosjektet.  Hvorfor det ?  Har han med sine holdninger og oppfatninger av hva som er god corporate  governance  bidratt til å hindre åpen konkuranse?  Jeg tror ikke det er tilfelle, men det blir et nærliggende å stille spørsmålet. Og bare at noen stiller et slikt spørsmål, ødelegger omdømmekapitalen.

Dette er en særdeles alvorlig omdømmesak både for banken, for sparebankene generelt, for Kilden og ikke minst for en hittil velrenommert forretningsmann.  Men når man distanserer seg fra det som oppfattes som normal etikk og moral, blander kortene så til de grader, da må det være tillat å stille spørsmål. 
Det synes som om establisementet velger å la saken ligge.  Det er kanskje vanlig i de kretser. Legg lokk på og la det gå over. Så man kan nyte fordelene av å være en del av akkurat establisementet.

Men hvor i all verden ble det av den kritiske presse??

Sørlandet - trues vi utenfra i vår måte å leve på??

Sist lørdag gikk Finn Holmer Hoven til frontalangrep på omdømme-onanistene på Sørlandet som bare lurte alle godtroende politikere til å pøse ut penger på tull og vas.
Det er synd en så profilert og omdømmespunnet mann går ut på den måten.  Det er helt tydelig at han mangler kunnskap om hvordan man bygger omdømme og forvalter et omdømme.  Selv om Finn ikke sies å være interessert i sitt eget omdømme - er det jo akkurat det han er i sin iver etter å ta alt og alle. Hans uredde væremåte, hans krasse omtaler og direkte angrep.
Finn's innlegg avstedkom noen kommentarer på Facebook.  Det var litt interessant å se hvem det er som kaller PR folkene for hyener og det som verre var. Det var journalistene - som anser PR og kommunikasjonsfolk som kviser på en ellers plettfri mediebransjes rumpe.   Pussig.  Det er altså bare journalister som tar samfunnsansvar og er kritisk objektive i sin framstilling?  Det er journalister som reiser rundt på turer for å prøvekjøre nye biler, blir spandert på fra A til Å og smørt både foran og bak. Det er de uhilde mediefolkene som hater alt som handler om PR.  Snakk om dobbeltmoral.

Jeg sitter med et inntrykk av at omdømmebarometeres konklusjoner skaper angst.  Angst for at vi skal måtte endre oss - at dette utfordrer vår måte å leve på her på Sørlandet.  Men det er jo ikke det som er poenget.  Poenget er jo at alt det flotte og positive som skjer og skapes, skal komme fram. At vi tør fortelle om hvordan Sørlandet har blitt en av to senter for drillingteknologi i verden.  At vi topper gründerstatistikken etc.

Det handler jo ikke om stadig nye slagord og verdier.  Det handler om å formidle et budskap som forteller noe som er sant,  interessant og omdømmebyggende.

Egentlig er det ganske pussig hvor truet noen kan bli av noe som bare er positivt.  Det må jo bety at man føler seg utfordret.  Og Fædrelandsvennen er vel ikke noe målestokk i så måte - hverken under den gamle eller den nye redaktøren.

Omdømme og hvordan vi skaper omdømme

Omdømmeundersøkelsen er levert, og Sørlandet kan konstatere at vi har noen utfordringer.  Men hvordan takles så det ??
Jo, flere går på banen og sier : Nei men så ille er det jo ikke.  Vi er jo ikke slik eller sånn. Det stemmer jo ikke.  Og så har de altså glemt hva omdømme handler om; andres oppfatning av oss.  Om noen synes jeg er en arrogant drittsekk ( og de finns), kan jeg jo ikke bare avfeie det med at jeg ikke er det.  Det er jo opp til meg om jeg vil overbevise disse personenen om at jeg ikke er en arrogant drittsekk.  Jeg kan selvsagt la være å gjøre noe med det, men det medfører jo bare at omdømme eller inntrykket blir sittende på meg.

Så også med Sørlandets omdømme.  Vi kan bortforklare, for gjennom det å slippe å gjøre noe med det.  Eller vi kan ta i tu med det, og legge en plan for hvordan vi ønsker at andre skal oppfatte oss /Sørlandet.

Så må vi definere hva som er gapet - avstand i faktiske forhold og omdømme.  Her ligger det en kommunikativ utfordring.  D.v.s. at vi må gå til rette med det inntrykket som er skapt.  Eller rettere sagt, jobbe for at omdømme vårt endres positivt mot dit det bør være ut fra fakta.

Men har vi en kvalitetsgap  d.v.s. en avstand mellom der vi er og der vi ønsker å være, da er det jo en helt annen prosess som må til.  Da handler det jo om å gjøre noe med det faktum at vi ikke er gode nok.
Eksempelvis:  Sørlandet er dårlig på likestilling.  Hvis det er et faktum ( og det er det) må vi sette igang politiske prosesser som løfter landsdelen i forhold til likestilling.  Det kan aldri kommuniseres bort at vi er dårlige på likestilling.
Er vi  intolerante  ( og det er hva omdømmeundersøkelsen sier at vi er), da må vi gjøre  2 ting.  VI kan kommunisere at vi er tolerante, fortelle den gode historien om at vi er tolerante (hvis det er sant) - og vi må jobbe med toleransebegrepet politisk, organisasjonsmessig og i det offentlige rom.  Da har vi kanskje både et kommunikasjonsgap og et kvalitetsgap.

Enkle løsninger om slagord som  "Jøss, vi får det til "  avsporer bare debatten.  Da er debatten en debatt om semantikk og ikke kommunikativt gap eller kvalitetsgap.

For mange mennesker uten faglig bakgrunn har fått legitim grunn til å mene noe om branding eller merkevarebygging.  Det er for mange i det offentlige rom som ikke har noe der å gjøre i denne saken.  Det er for mange synsere.  Og fagfolkene skjønner egentlig ikke diskusjonen - for vi har det jo så greit atte.

Sørg derfor for:

1. Lag din egen historie som du alltid forteller om Sørlandet.  Den må være sann, positiv og omdømmebyggende.

2. Fortell historien til så mange som mulig.  Og bruk de samme ordene hver eneste gang.

3. La historien bli en del av deg selv.  Personifisering er viktig for å få fram den gode historien.

Lykke til.

Sørlandet- der du får overskudd til å skape

Agderrådet har gjennom sitt prosjekt om merkevarebygging av Sørlandet, satt fokus på en rekke muligheter i markedsføringen av Sørlandet som en attraktiv landsdel å flytte til. Om du er student eller arbeidssøkende, er målet å få flest mulig mennesker til å vurdere å flytte til Sørlandet.

Utgangspunktet for prosjektets arbeid har vært at folk ikke riktig vet hva Sørlandet har å by på av studier og arbeidsplasser. Ofte er det blitt sett på som et hvileskjær å ta en jobb på Sørlandet - i motsetting til karrierer i hovedstaden.

At Sørlandet er en av de største eksportregionene, er lite kjent. At vi har et teknologimiljø på Sørlandet som er større enn rundt NTNU i Trondheim - det er det ikke mange som vet. At Drilling-Bay er mer kjent i Houston enn i Norge og at vi har flest kvinnegründere i hele Norge - det visste du kanskje ikke.

Det er altså mange positive historier å kunne fortelle om fra Sørlandet. De gode historier i kombinasjon med at vi alle får èn plattform å fortelle historien på - det må være en styrke.

Næringslivsledere og politikere får nå et verktøy som de skal kunne arbeide med. De får et prosjektkontor som kan hjelpe til med å skape den gode følelsen for Sørlandet. Vi har snart ingen god unnskyldning for å bli glemt.

Arbeidet med prosjektet har vært målrettet og en god dialog har vært basis for å komme fram til et forslag som Agderrådet nå ser ut til å sette i drift. Det hilses velkommen.

Hva er Sørlandets mulighet i merkevarejungelen?

Smash the brand - tankegangen kan tas videre, og så kan vi se på hvordan vi kan bruke denne unike muligheten til å virkelig sette Sørlandet som merkevare.

Er det noe spesielt symbol eller figur som vi "eier"? Da mener jeg selvsagt noe unikt - noe som alle forbinder med Sørlandet ? Dette noe må jo være et symbol som ingen andre eier - eller har hevd på. Det kan være klassisk, men det kan også være et helt moderne uttrykk - bare det er formet slik at markedet oppfatter dette som Sørlandet - uansett. La oss utfordre noen gode designere til å se på dette mulighetsområdet.
Mange symboler er brukt i mange sammenhenger - måker, blåskjell, Seilskuter etc. Men ingen av de kan sies å være eid av Sørlandet. Tenk og kommenter - dette er kanskje begynnelsen på noe viktig.

Har Sørlandet en farge som vi kan ta eierskap i? Det kan ikke være en hvilken som helst farge- den må være spesifikk og vi må kunne "eie" fargen. Fargen må bli gjenkjent umiddelbart og assosiasjonen må være Sørlandet.
Nupen-blå, en farge som er mytisk, sier kunstneren selv. Men alle vi her på Sørlandet vet hva Nupen blå er, eller ? Kan Nupen-blå defineres ?

Hvordan lukter det på Sørlandet? Er det en lukt vi kan ta patent på. Er det noe som kan benyttes i mange sammenhenger - en lukt som vi kan få laget og så spre denne lukten slik at kundene umiddelbart tenker på Sørlandet ? Hvordan lukter saltvann på en god sommerdag?

Hvilket språk fører vi når vi markedsfører oss som sørlendinger ? Hva er personligheten til Sørlandet i tale og tekst ? Er det noen kjennetegn som kan gjøres til våre (Sørlandets)?
Kan selv en bergenser snakke slik at folk forstår at han snakker fra Sørlandet ?
Hvordan sikrer vi en felles personlighet for Sørlandet og klarer vi å implementere det ?

Hvordan bygger vi dramaturgi inn i våre historier ? Hva kan vi få til som er spesifikt Sørlandet ?

Lyd - et av de enkleste og ofte vanskeligste kildene til positiv assosiasjon. Vi må bruke en jingle eller kort musikksnutt som sier noe om Sørlandet og som brukes så mye at bare et anslag gir gjenkjennelse hos mottaker. Hiv o'hoi - snart er skatten vår, er en slik sak. Julius-sangen er det samme. Jeg har tidligere skrevet om Telenor og Brelett - musikken sitter.
En god komponist må gjerne kommentere og komme med forslag. Her er det bare muligheter.

Hvordan kan vi ta ut dette på det internasjonale markedet ? Sørlandet er jo ikke engang et begrep utenfor Norge? Er vi plutselig Agder da ? eller er det mulig for oss å etablere et begrep som vi på lang sikt også kan få merkevarekjennskap til utenlands?
Det svenske begrepet "smörgåsbord" er ført inn i den store britiske diconary. Kan vi introdusere begrepet SKJAERGAARD slik at orden inngår i det engelske språket ? Kan vi lage en skikkelig smash the brand av skjaergaard ? Hvilke konsekvenser kan det ha på de øvrige elementene av en smash-the brand strategi ?

Smash the Brand

Fotograf: Anders Marthinsen (c) Skattejakt AS

Martin Lindstrøm, en dansk brand-guru nå bosatt i Australia eller New Zealand, er overbevist om at tradisjonell markedsføring nå er uten særlig virkning.
På sin hjemmeside http://www.martinlindstrom.com/ kan du få mer kjennskap til hva han legger i begrepet Smash the brand.
Tenk deg en klassisk Coca Cola flaske i glass: Kan du kjenne den igjen selv om flasken er knust? Antagelig - det er noe helt unikt ved konstruksjonen, fargen og designet som gjør at den er gjennkjennelig selv om den ligger foran deg i tusen små biter.

Tenk å lage et brand som er så sterkt at bare du kan se en liten flik av produktet, logoen eller en annonse - så vet du eksakt hvem som er avsenderen.
Tenk deg videre at du også kan gjøre det med farger, lukt, lyd ? Hvor sterkt blir ikke en merkevare dersom vi også kan legge til flere sanseinnstrykk ?

Hva tenker du om jeg sier Brelett ? Eller Telenor ? Eller Nokia ? Hvilke assosiasjoner får du da til bilder, lyd eller lukt ?

Et av eksemplene til Martin Lindstrøm handler om Singapore Airlines som helt siden midten på 60-tallet har jobbet med en brandfilosofi. Flyene til Singapore Airlines er som vanlige fly. Og de tar deg fra A til B. Men hvorfor er Singapore Airlines alltid en av de beste flyselskapene i verden ? Mye handler om en konsekvent brandstrategi. Interiøret i flyene er designet spesifikt for Singapore Airlines. Designet er tatt ut i uniformene som alle medarbeidere har - både de på bakken og de i flyet. Alle damene har en bestemt fargepalett å følge for sminking. Det er ikke tillatt å bruke noe annen sminke enn den Singapore Airlines har forskynt de med. Selv parfymen er spesielt laget. Den er identisk med den kunstige duften som strømmer gjennom flyets luftsystemer. Den passer nøyaktig til den duftmaskinen som skaper en spesiell ramme ved innsjekkingen. Den harmoniserer med de farger som er valgt på interiøret og på uniformene. Enhver som en gang har fløyet med Singapore Airlines kjenner igjen duften. Serviset som du får din mat på - er designet av Singapore Airlines. Emblemet skal stå 10 over 12 når du får den foran deg. Prøv ikke å endre på dette. Da kommer kabinpersonalet og setter den tilbake på plass.
En vanlig måte å utvide sanseinntrykket på for en merkevare er gjennom musikk. En vignett som kjennetegner brandet. Det skal være en særdeles god melodi for å få den til å sitte - men tenk bare på ringetonen til Nokia. Tenk deg hvor mange mobiltelefoner det er som fortsatt har standard inntilling på telefonen og som avgir denne melodien over hele verden - det er branding på høyt nivå.
Tenk deg Windows -påloggingen. Hva gjør ikke denne melodien for brandingen ? På alle arbeidsplasser over hele verden .
På Sørlandet har vi en slik melodi - Hiv O'hoi - ( snart er Skatten vår). Prøv å synge eller plystre denne et sted det finnes noen under 25 år - og du får respons. Sjørøveren på Sørlandet har satt seg i hodet på folk gjennom en uslåelig melodi.

Hva er så verdien av en slik brandingstrategi ? Selvsagt fordi du vil at folk skal velge ditt produkt, og også at ditt produkt har en merverdi gjennom god brandfølelse. Hvorfor er det viktig for noen å kjøpe en Volkswagen og ikke en Skoda ? Produktet er rimelig likt - men brandingen er milevis fra hverandre.
Merkevarebygging handler om å skape en følelsesmessig merverdi for et produkt eller en tjeneste. Først da har vi lykkes med merkevarebygging.

Sørlandet mangler profiler

Talspersoner er viktig i bygging av en merkevare. Vi ser at lederens personlighet knyttes tett til selskapets verdier og holdninger eller kanskje motsatt. Det er viktig å markedsføre selskapet gjennom en personlighet - en sterk profil.
Hvem har så tatt Sørlandet som sitt brand og er talsperson for det ? Kan vi gi ett navn som vi kan stå bak å si at dette er Fru eller Herr Sørlandet? Tvert i mot - på Sørlandet har vi 30 ordførere og 2 fylkesordfører som sloss mot hverandre i et forsøk på å skape et brand. Og våre stortingspolitikere er nærmest usynlige i den nasjonale debatten. Ikke er de i posisjon og ikke er de på den nasjonale mediale arena.
Sørlandet trenger en talsperson. En som er i stand til å formidle budskapet fra sør - en som kan fronte Sørlandets ønsker og behov. En som forstår at merkevarebygging handler om å ha et budskap og å få fram dette budskapet hver gang muligheten byr seg. En talsperson som ringes opp av enhver redaksjon når Sørlandet omtales. En frontfigur som er tydelig, bekrefter verdiene og som tør.
Jante står sterkt på Sørlandet. Om noen skulle driste seg til å profilere sin bedrift eller organisasjon profesjonelt og tydelig, kommer Jantelovens regler til anvendelse umiddelbart. "Du må ikke tro du er noe". Kritikken rammer nådeløst fra anonyme bakstrebere. Du må ikke komme her og komme her. Å fjerne Jante vil være jobb nummer 1 for Sørlandet.

Hvilket budskap er det vi så må få fram: Jo at Sørlandet er ett av to globale senter for drilling-komtanse og utvikling. At Kristiansand er en av Norges største eksporthavner og at vår eksport er betydlig i nasjonal sammenheng. At oppvekstvilkårene på Sørlandet er bra. At vi har en unik gründerkultur - ikke minst hva gjelder kvinnelige gründere. At vi har et godt kulturtilbud for mangfoldet og at Sørlandet ligger tett til kontinentet.

Sørlandet må velge sin talsperson eller talspersoner ut fra dyktighet og ikke geografi og ansiennitet. Vi må fjerne oss fra nominasjonskomiteenes hensyntagen til alt som ikke har med dyktighet og kunnskap å gjøre. Vi må profesjonalisere vårt forhold til omdømmebygging og kommunikasjon. Da kan Sørlandet komme med i det gode selskap. Vi må forstå at det er en grunn til at Sørlandet kommer sist i køen. Vi må lære oss å kommunisere.