Sørlandet mangler profiler

Talspersoner er viktig i bygging av en merkevare. Vi ser at lederens personlighet knyttes tett til selskapets verdier og holdninger eller kanskje motsatt. Det er viktig å markedsføre selskapet gjennom en personlighet - en sterk profil.
Hvem har så tatt Sørlandet som sitt brand og er talsperson for det ? Kan vi gi ett navn som vi kan stå bak å si at dette er Fru eller Herr Sørlandet? Tvert i mot - på Sørlandet har vi 30 ordførere og 2 fylkesordfører som sloss mot hverandre i et forsøk på å skape et brand. Og våre stortingspolitikere er nærmest usynlige i den nasjonale debatten. Ikke er de i posisjon og ikke er de på den nasjonale mediale arena.
Sørlandet trenger en talsperson. En som er i stand til å formidle budskapet fra sør - en som kan fronte Sørlandets ønsker og behov. En som forstår at merkevarebygging handler om å ha et budskap og å få fram dette budskapet hver gang muligheten byr seg. En talsperson som ringes opp av enhver redaksjon når Sørlandet omtales. En frontfigur som er tydelig, bekrefter verdiene og som tør.
Jante står sterkt på Sørlandet. Om noen skulle driste seg til å profilere sin bedrift eller organisasjon profesjonelt og tydelig, kommer Jantelovens regler til anvendelse umiddelbart. "Du må ikke tro du er noe". Kritikken rammer nådeløst fra anonyme bakstrebere. Du må ikke komme her og komme her. Å fjerne Jante vil være jobb nummer 1 for Sørlandet.

Hvilket budskap er det vi så må få fram: Jo at Sørlandet er ett av to globale senter for drilling-komtanse og utvikling. At Kristiansand er en av Norges største eksporthavner og at vår eksport er betydlig i nasjonal sammenheng. At oppvekstvilkårene på Sørlandet er bra. At vi har en unik gründerkultur - ikke minst hva gjelder kvinnelige gründere. At vi har et godt kulturtilbud for mangfoldet og at Sørlandet ligger tett til kontinentet.

Sørlandet må velge sin talsperson eller talspersoner ut fra dyktighet og ikke geografi og ansiennitet. Vi må fjerne oss fra nominasjonskomiteenes hensyntagen til alt som ikke har med dyktighet og kunnskap å gjøre. Vi må profesjonalisere vårt forhold til omdømmebygging og kommunikasjon. Da kan Sørlandet komme med i det gode selskap. Vi må forstå at det er en grunn til at Sørlandet kommer sist i køen. Vi må lære oss å kommunisere.